 |
| Illustrasjon: Odd Klaudiussen |
Nytt år gir nye muligheter. Årsskiftet er liksom et veiskille hvor vi kan begynne på nytt. Det er tid for refleksjoner, gjøre opp status om det som var bra i året som gikk, og ta et oppgjør med det vi ikke er fornøyd med. Det gir oss en mulighet for å definere alt som skal bli bedre i det nye året. Veldig mange av oss gikk inn i det nye året med en plan. De mest vanlige forsettene er å trene mer, slanke seg og slutte å røyke. Men det som virket som en utrolig god idé natt til første nyttårsdag er kanskje ikke like lett å følge opp etterpå. Eller?
Det er mange som starter året med at de skal begynne å trene. Og allerede de første dagene i januar kan du se dem. De som har børstet støv av noen gamle joggesko, og presser seg ut på sin første joggetur på vet-ikke-hvor-mange-år. De som stiller seg i kø for å melde seg inn på treningssenteret. Som er full av motivasjon og starter beinhardt med å trene 4 ganger i uka. I alle fall den første uka. Før de går lei, eller får en belastningsskade, i løpet av kort tid. Det er en kjent sak at det nesten ikke er mulig å komme inn på et treningssenter i januar og februar. Fra mars og utover er det igjen mulig å få plass på timer, finne ledige garderobeskap og kunne dusje etterpå. Men i år er det annerledes. Superenkel forskning viser at det er god plass på Sats i januar. Betyr det at folk flest ikke har trening som nyttårsforsett lenger, trener de i skiløypa, eller er det for mange treningssentre?
Media bruker hele desember for å hausse opp oppskrifter på den beste julematen, julegodterier du kan lage selv, og slik lager du det beste selskapet. Så kommer januar og da skal vi åpenbart slanke oss hele gjengen. Over natta er bladene fulle av slankeoppskrifter og all verdens dietter. Det finnes et hav av muligheter. Hva med suppekurer, 5:2 dietter, eller kanskje det er like greit å bare spise pulver?
Det er klart at vi som har en smule aggressiv BMI lar oss påvirke. Men jeg er ikke lenger så lettlurt. Den 5:2 dietten har jeg levd etter i mange år. Jeg spiser vanlig i 5 dager og koser meg med to dager helg. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har gått ned et gram, men denne formen for diett gjør meg glad og lykkelig. Og jeg er sikker på at livet er mye bedre som en glad tjukkas enn å være tynn og sur. Men snart er det februar og da fylles bladene igjen opp med oppskrifter på de beste sjokoladekakene, og fastelavnsboller.
Vi er kommet et godt stykke ut i januar. For mange er nyttårsforsettene allerede brutt og forkastet som et sinnsykt dårlig forslag. Men jeg liker konseptet, selv om man ikke alltid lykkes i første forsøk. Som med mye annet i livet kommer man ikke langt med å gi opp. Det er da man tar seg selv i nakken og prøver en gang til. Det er aldri for sent å prøve og forbedre det som man ikke er fornøyd med. Hvis man ikke helt vet hvor man skal begynne, får man prøve å sortere. Hva kan du faktisk gjøre noe med selv, og hva er enklest å starte med? Cecilie Thunem-Saanum har laget et mantra som jeg har adoptert: ”Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.” Det er en viktig påminnelse om at vi faktisk har valgmuligheter, og vi må bruke våre egne verdier for å prioritere det som er viktig for oss. Og så kan vi lage en plan.
Hva med mine egne nyttårsforsetter? Joda, det står noen punkter på min liste også. Jeg skal bli tøffere og tørre å si ja til oppgaver som kan være med på å dytte meg fremover, selv om jeg syns det er ukomfortabelt. Men først og fremst skal dette være året for gode opplevelser. Både alene, med venner og familie.
Lag deg et riktig godt nytt år!
