Tyven, tyven...

Jeg har blitt utsatt for tyveri. En tyv som til stadighet tar noe av det dyrebareste jeg har. En ubarmhjertig tidstyv. Og ikke bare det, jeg er blitt avhengig!

Jeg som stort sett alltid har vært ei sånn wash-and-go jente. Håret mitt er strykefritt (og nei, jeg har ikke tenkt å si noe mer om permanent og 80-tallet!). Jeg innrømmer at jeg har en boks hårspray i skapet. Den kjøpte jeg til bryllupet mitt. For 15 år siden! Min hårrutine har i årevis bestått av å vaske håret og greie gjennom det. Ferdig. Gjenta om en dag eller to. Ikke noe mere dilldall med føning, produkter og styling. Det er så befriende enkelt å ikke behøve gjøre noe som helst. Og om jeg hadde villet ordne håret så har jeg ikke ant i hvilken ende jeg skulle begynt. Men det er helt greit, for jeg levde godt med håret mitt og mine manglende kunnskaper til å ordne det. Men så skjedde det noe.

Min frisør får gjøre som hun vil. Og jeg er like fornøyd hver gang jeg reiser meg fra frisørstolen. Da jeg ble 40 var jeg mer enn klar til å gjøre noe drastisk. Hun fikk helt frie tøyler og det som har skjedd er at hun sparer til at jeg får langt hår. Jeg har ikke hatt så langt hår siden jeg var 12 år. Kanskje ikke det jeg ville valgt av meg selv, men jeg aksepterer det fullt ut. Frisøren bruker slettetang når hun klipper det. Og det ser jo så slett og blankt og glansfullt ut. Og det ser jo så lett ut. Og går så fort og hvor vanskelig kan det egentlig være?

Dermed kjøpte jeg meg mitt eget powertool. Et knallrosa vidunder som går fra 0 til 230 grader på et øyeblikk. Jeg er dødsimponert over at mitt strykefrie hår kan bli så slett og blankt, selv om det fakstisk er utført helt av meg selv, hjemme, uten å ringe en venn! Men det er ikke så lett som det ser ut og det går ikke så fort som jeg håpet. Hvem vil vel gå ut med et hår fullt av "frizz" når det finnes et lett tilgjengelig alternativ som ser så utrolig mye bedre ut? Og det er der avhengigheten kommer inn. Jeg er blitt et offer for en kleptoman tidstyv som regelmessig stjeler av tiden min! Og når jeg er blitt hekta ser jeg ingen veg tilbake. Jeg har fått litt følelsen som han i Toro-bakepose reklamen som sitter så fornøyd på bussen og proklamerer at han kan bake. Jeg kan nemlig ordne håret mitt! Om ikke annet så har jeg oppnådd en mestringsfølelse på et område som jeg egentlig hadde gitt opp.

Så hvis det er noe lærdom i dette innlegget, er mitt råd til deg er å aldri prøve slettetang. Det er varmt som helv... og jeg brenner meg til stadighet på fingrene. Det tar mye mere tid enn jeg hadde forestilt meg og jeg har utviklet en avhengighet som er sterkere enn Walters mandler. Men håret mitt er nå mye oftere blankt og helt slett! Og akkurat det syns jeg er helt allright!

PS: Frisøren min heter Gry Celius og driver Goshamei. 

Sommergave - fordi jeg fortjener det!

I år har hele ferien blitt brukt i Nord-Norge. For all del, vi har hatt det fint, været har vært godt, ungene har vært greie og mannen har vært snill. Men etter fire uker med hytteprosjekter begynte det å klø på kredittkortet. Det sier seg selv at når det mest spennende jeg har handlet er to nye sengesett til hytta hos Kid på Finnsnes kan selv de beste bli utålmodig. Noe måtte rett og slett gjøres, og det i ei faderlig fart før jeg var tilbake på jobb.

Heldigvis er jeg ikke rådlaus, og med internetten er man ikke hjelpelaus heller. Og i slike tilfeller er jeg alltid beredt og har konstant tilgjengelig klar ei ønskeliste med viktige og nyttige ting man trenger. Så søndagskveld, dagen før jeg begynte på jobb, bestilte jeg sommergaven til meg selv. Det var jammen i grevens tid, sånn at jeg enda kunne kalle det en sommergave, mener jeg.

Jeg har handlet hos shopbop.com og det fungerte utmerket. Denne gang falt valget på ei lita veske som er grønn og kommer fra Marc by Marc Jacobs. Veska er akkurat stor nok til at alt det nødvendige som lommebok, telefon, nøkler har god plass. Samtidig er den liten nok til å kunne være med overalt. Den har ei lang reim som går på tvers over kroppen. Reima kan tas av slik at den kan brukes som en clutch også. Jeg var litt spent på om reima er for lang til en liten nordtromsing, men jeg har bestemt meg for at det går akkurat.

Og med dette har jeg motbevist alt om at skapet mitt bare er fullt av svarte ting. Veska er ikke bare grønn, den er knallsignalgrønn! Me like a lot.

Som en kvinne i tiden som forventer effektivitet har man ikke all verdens tålmodighet. Og når man har bestilt, skulle pakken helst vært fremme i går. UPS worldwide express delivery på tre dager stemmer ikke helt. Jeg ble ganske ivrig på å følge trackingen for å vite nøyaktig hvor min nyeste ervervelse befant seg. Det tok et døgn fra indre midtvesten av USA til Oslo, og så 5 dager før jeg endelig kunne åpne esken. Det er alltid like spennende å sprette opp eska og se hva som åpenbarer seg inni. Endelig få ta og føle på, og ikke minst lukte på min nye lille sommerbaby. Og for en duft! Himmel og hav så godt det kan lukte av ei lita veske av den nydeligste myke skinnkvalitet! Da skjønner jeg at jeg har det jammen godt. Og det skal ikke mere til for å gjøre dagen super! Bare fordi jeg fortjener det!

PS! Veska heter "Marc by Marc Jacobs Percy Turnlock Crossbody bag" i fargen "Spinach".

Grønne fingre... NOT!

Jeg hater hagearbeid! Jeg hater plantebutikker! Og mest av alt så hater jeg Plantasjen! Det er ingenting som klarer å suge livet ut av meg og gjøre meg så akutt apatisk som å gå inn døra på Plantasjen. Jeg går rett i en blackout, mister alle meninger og husker ingenting før 10 minutter etter at jeg har gått ut døra derifra.

Likevel har jeg en mann som ønsker at han hadde en strålende flott hage. Og her får han ikke mye hjelp. Gudene vet hvorfor, men sånn ca en gang hver vår så blir jeg altså med på å ta en tur til Plantasjen. Det er jo akkurat like bortkastet hver gang. Men årets fangst var altså to spinkle tomatplanter, et brett med jordbærplanter og ei dritsur kone. Jeg innrømmer at jeg elsker å plukke jordbær fra egen hage, men jeg skulle helst ha vært foruten alt det innebærer i forkant. Jordbærplantene vi har i hagen er noen år gamle og avlingen er noe begrenset (men det kan jo finnes andre årsaker også, hva vet vel jeg?). Det brettet med jordbærplanter vi kjøpte står fremdeles utenfor garasjen - tre måneder etter at de ble kjøpt. Det har faktisk kommet noen små bær på de også, men kråka, eller nabokatta (spiser katter jordbær?), har vært raskere enn meg i innhøstingen. Men nå ser det ut som de holder på å visne, så jeg lurer på om det enda er tid til å få de i jorda? Eller om vi bare skal karakterisere det som et typisk bomkjøp?

Hadde det vært opp til meg hadde hele hagen vært asfaltert. Men når vi bor på ei sterkt skrånende tomt er det ikke mulig å komme til rundt huset med noe annet enn en atomdrevet gressklipper. Og selv da bør man ha tau festet til toppen av tomta for å ikke ende i havet, 75 høydemeter nedenfor.

Men hva med tomatplantene da? Joda de står fremdeles i potta. Jeg er faktisk veldig stolt over at jeg har klart å plante de om i ei potte. Nederste halvdel ser død ut, men det er noen små gule blomster i toppen av den ene planten. Om det blir noen tomater av dette prosjektet? Aner ikke, men jeg kommer ikke til å satse på at familien overlever vinteren på avlingen fra egen hage...